Partnerskap - en del av samfunnsutviklinga

Enkelte samarbeid er så strategisk viktig at det både er nødvendig og ønskelig å formalisere dette i form av avtaler og oppdragsbrev.

Troms fylkeskommune har i sitt utviklingsarbeid flere strategiske samarbeidspartnere. Dette inkluderer eksempelvis Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, Statskog SF, Sametinget, departementer, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, og fylkeskommuner.

Nedenfor vises eksempler på fylkeskommunens partnerskap innen næringsutvikling, og det vises eksempler på dette partnerskapsarbeidet for 2018.

Innovasjon Norge Arktis

Fylkeskommunen gir årlig oppdrag til Innovasjon Norge Arktis for å drive bedriftsutvikling i Troms. For 2018 ble det bevilget 39,79 millioner kroner til bedriftsrettede lån- og tilskuddsordninger.

Målet for ordningen er at midlene skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet generelt, med særlig fokus på små- og mellomstore bedrifter og entreprenører.

Deler av oppdraget er øremerket Troms fylkeskommunes satsing Program for kreativ næring i Troms. Dette er et oppdrag fylkeskommunen har gitt til Innovasjon Norge Arktisk siden 2014.

Bredt samarbeid til det beste for vår region

– Innovasjon Norge Arktis er en av fylkeskommunens viktigste partnere i arbeidet med å skape vekst og utvikling i næringslivet i Troms, og jeg har stort tro på at de forvalter midlene til det beste for vår region, sier Sigrid Ina Simonsen, Fylkesråd for kultur og næring

Fylkeskommunen og Innovasjon Norge samarbeider godt for å følge opp oppdragsbrevet fra fylkeskommunen. Samarbeidet foregår både på ledernivå, mellom relevante fagpersoner og med politisk ledelse i fylkeskommunen. Det gjennomføres regelmessige møter gjennom året hvor hensikten er drøfting av resultater-, samarbeidsprosjekter-, prioriteringer og kunnskapsgrunnlag, og dialog om samfunns- og næringsutvikling i Troms.

Årets samhandlingseksempler

Eksempler på samhandling gjennom 2018 er klyngesamarbeid, høyere opp verdikjeden (nå N²), firepartsavtalen, særlig satsinger på opplevelsesøkonomien (kreative og reiseliv), omstilling, matstrategi, RFF Nord og VIT. Eksemplene er en kombinasjon av målrettet styring av eksisterende samarbeid og oppstart av nye initiativ.

Lenker

• Samarbeid om bedriftsutvikling i Troms (tromsfylke.no) →

Firepartsavtalen

På nasjonalt nivå ble fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA høsten 2017 enige om en samarbeidsmodell som gir rammer for dialogen mellom de fire aktørene, på nasjonalt og regionalt nivå.

Hensikten med den regionale samhandlingsmodellen er å bedre samhandlingen mellom partene. Dette for å sikre en mer optimal bruk av regionale- og nasjonale virkemidler gjennom å tilrettelegge for dialogarenaer og et mer forpliktende samarbeid mellom partene. Modellen forutsetter at det signeres forpliktende samarbeidsavtaler mellom partene på regionalt nivå. Avtalen skal ta utgangspunkt i regionale planer og strategier for næringsutvikling, forskning og innovasjon.

Prosess

Med bakgrunn i dette inviterte Troms fylkekommune Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva til oppstartmøte i juni 2018 for å starte prosessen med felles regional samarbeidsavtale. Som en del av arbeidet gjennomførte aktørene i november 2018 en felles workshop med deltakere fra offentlig-, forsknings- og innovasjonssektor, i tillegg til næringsliv. Deltakerne ble invitert til å gi innspill til overordnede problemstillinger/utfordringer for Troms som var relevant for alle fire parter, hvor partene på hver sin måte kunne bidra til en felles måloppnåelse.

Prioriterte tiltak for 2019

Workshopen resulterte i partnernes prioriterte tiltak for 2019. I den ferdige, omforente avtalen følger en handlingsplan med tre hovedaktiviteter som partene i løpet av 2019 vil gjennomføre i fellesskap.

Avtalen ble signert fredag 29. mars 2019, og tiltakene er:

1. Utnyttelse av ressurser blå næringer – utvikling av ny metodikk
2. IKT helse (offentlig sektor)
3. Videreutvikle samhandlingen blant partene

N²

N² er initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som en oppfølging av regjerningens nordområdestrategi for leverandørutvikling.

Rigging og drift av leverandørutviklingsprogrammet er et pilotprosjekt i norsk målestokk, da det forutsetter felles målsetning og enighet om anvendelse av utviklingskapital mellom alle partene; de tre fylkeskommunene, Sametinget, forskningsrådet og Innovasjon Norge. Prosjektledelsen for programmet er tillagt KUPA. Styringsgruppen består av partenes administrative ledelse med styrevervet hos Finnmark fylkeskommune.

Nord-norske konkurransefortrinn

N² er innrettet mot sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen – områder hvor Nord-Norge har definerte konkurransefortrinn. En positiv effekt fra utviklingen av leverandørprogrammet er den tilliten som er opparbeidet og erfart mellom partene. Dette kan partene dra veksel på i den operative fasen, og dette kan bidra positivt inn i framtidig koordineringsprosjekter for å løse felles utfordringer. Programmet ble lansert med en workshop i Alta i mars 2019.

Lenker

• n2nordnorge.no →
• Oppstartsseminar for leverandørutviklingsprogrammet N2 (Regjeringen.no) →

Regional omstilling

Omstillingsarbeid er en ekstraordinær innsats i en kommune, hvor kommune, omstillingsorganisasjon, næringsliv, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune sammen forsøker å snu forvitring av næringsliv og negativ demografisk utvikling.

Fylkeskommunen samarbeider i omstillingsprogrammet med omstillingskommunen, omstillingsorganisasjonen og Innovasjon Norge. Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge har i samarbeid med omstillingskommunen ansvaret for å mobilisere omstillingsorganisasjonen og kommunen for å utvikle deres næringskompetanse. God samhandling mellom de ulike aktørene gir mulighet til å mobilisere næringslivet i en kommune og på den måten bryte en negativ utviklingstrend. Omstillingsarbeidet er en ressurskrevende og arbeidsintensiv prosess, der gode relasjoner mellom innvolverte aktører er viktig for å skape resultater.

Lenker

• Omstilling (Tromsfylke.no) →
• Regional omstilling (Innovasjonnorge.no) →

Omstillingskommuner og -organisasjoner

I 2018 var det tre kommuner i Troms som hadde omstillingsstatus. Disse var Gratangen- Dyrøy- og Kvænangen kommune. Gratangen kommune hadde siste ordinære omstillingsår i 2018, mens både Dyrøy- og Kvænangen kommune hadde første omstillingsår i 2018.

For hver av omstillingskommunene er det opprettet egne organisasjoner for omstillingsarbeidet. Disse kan være en prosjektorganisasjon eller et aksjeselskap/kommunalt foretak med egne styrer. I Gratangen er det SPIRE, i Dyrøy er det VOX Dyrøy, og i Kvænangen er det Kvænangen Næringsfabrikk AS som utgjør omstillingsorganisasjonene.

Lenker

• Spire i Gratangen →
• VOX Dyrøy →
• VOX Dyrøy på Instagram →
• Kvænangen Næringsfabrikk AS →

Nye arbeidsplasser

Rapporter for 2018 viser at Kvænangen kommune har skapt fire nye arbeidsplasser, Gratangen kommune skapte 13 arbeidsplasser. I Dyrøy kommune har omstillingsprogrammet sikret to arbeidsplasser. For hele omstillingsperioden (2013-2019) har Gratangen kommune skapt 58 arbeidsplasser. Samlet sett er det for de tre omstillingskommunene skapt 17, og sikret 2 arbeidsplasser for 2018.

FoUI-partnerskap

Innovasjon skapes i samspill mellom næringsliv og forskning.

For å få til dette, har fylkeskommunen programmene; Virkemidler for FOU og Innovasjon i Troms (VIT) og Regionale Forskningsfond Nord-Norge (RFF Nord). Innefor disse programmene er det tett samarbeid og dialog med Norges Forskningsråd.

VIT tilbyr kompetansemegling til bedrifter i Troms, noe som innebærer gratis hjelp og veiledning til å finne frem til riktig virkemiddel og forskningsmiljø.

Lenker

• Kompetansemeglere som viser vei (vit-troms.no) →