Gå til innhold

Regional næringsutvikling i Troms 2018 / Innhold

Strategi

Segla på Senja Foto: Ragnvald Storvoll

Strategi for næringsutvikling i Troms

Kolonne

Rollen som samfunnsutvikler innebærer at den innsatsen som gjøres for mobilisering, samhandling og strategisk retning står sentralt.

Nedenfor fremheves noen eksempler på hvordan fylkeskommunen i 2018 forvaltet rollen som næringsrettet samfunnsutvikler med forankring i Strategi for næringsutvikling i Troms (SNU) 2018-2025 og dens fokusområder; Opplevelsesøkonomi, Sirkulærøkonomi, Nærings- og innovasjonsmiljø og Stedbunden verdiskaping.

Parallax bakgrunnsbilde

Foto: Innovasjon Norge

Kolonne

OPPLEVELSESØKONOMI

Opplevelsesøkonomien er et samlebegrep for næringer som har til felles at de bidrar til å skape opplevelser. I opplevelsesøkonomien flyttes oppmerksomheten fra produkt og serviceleveranse over til kundens opplevelse som det verdiskapende element.

Kolonne

Kreativ næring

Det regionale utviklingsarbeidet innenfor kreativ næring relaterer seg i stor grad til SNU-driveren samhandling.

Innenfor næringen i Troms består den regionale kreative næringen i stor grad av små aktører. Næringssammensetningen gjør at utviklingsfokuset rettes mot etablering og styrking av fungerende nærings- og bransjeoverbyggende strukturer som kan sørge for utviklingskapasitet og -evne, og som en faglig nettverksnode og kunnskapsbase for disse aktørene. For aktørene handler det om å sikre tilstrekkelig verdiskaping slik at en kan leve av den kreative næringsutøvelsen, men regionen har også aktører som har kommet lengre og kan klassifiseres som nasjonale så vel som internasjonale artister innenfor sitt felt. Troms fylkeskommunes innsats opp mot næringen består av både større generiske satsninger som Program for kreativ næring så vel som tilretteleggende innsats direkte tilknyttet utviklingsprosjekter i og for regionen. I tillegg kommer bedriftsrettet innsats gjennom Innovasjon Norge Arktis.

Bærekraftige arbeidsplasser

I 2018 ble det fremarbeidet en Strategi for kreativ næring i Troms som ble vedtatt i mars 2019. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen ved nærings- og kulturetaten og den fylkeskommunalt finansierte ressursen innenfor Program for kreativ næring hos Innovasjon Norge Arktis. Strategien er utarbeidet med bakgrunn i et faktagrunnlag, i tillegg til innspill fra næringen regionalt så vel som kjennskap og erfaring tilknyttet næringsutviklingsarbeidet innenfor næringen. Hovedmålet i strategien er Etablere bærekraftige arbeidsplasser i den kreative næringen i regionen.

Lenker

Arrangementer

Kreativ næring er ofte mest synlig gjennom de mange ulike arrangementene som gjennomføres årlig. Fra et næringsutviklingsperspektiv var ett av høydepunktene i 2018 rettet mot næringen selv, Northern Expo, gjennomført 4.-7. oktober i Longyearbyen og Pyramiden på Svalbard i regi av Rytmisk kompetansenettverk i Nord (RYK). Gjennom fire dager ble seks utvalgte artister innen ulike sjangre presentert for 55 delegater fra internasjonal presse og bransje, så vel som publikum på to av konsertene. Musikk og dans, kultur og eventyr i majestetisk villmark.

Styrket virkemiddelapparatet

I løpet av 2018 endret også enkelte av de regionale rammebetingelsene seg for næringen i regionen: Det regionale virkemiddelapparatet ble styrket ved at prosjektleder for fylkeskommunens satsing Program for kreativ næring gikk over til å lede Innovasjon Norges satsing kreativ næring og reiseliv, fortsatt med kontorsted i Troms, samtidig som det rekrutteres ny ressurs til den videreførte prosjektlederstillingen i Troms.

To kolonner

Konsert på Studentersamfundet Driv og den største scene (Bildet tilhører Driv). Fylkeskommunen var med å finansiere realiseringen av det nye studenthuset.

Video

Kolonne

Reiseliv

Generelle utviklingstrekk

Troms fylkeskommune har over flere år arbeidet målrettet med reiselivsnæringen i fylket og reiselivet har utviklet seg godt. I perioden 2009 til og med 2018 har det vært en vekst i kommersielle overnattinger i fylket på 66,6 %. Isolert på bare utenlandske gjester, har veksten i perioden vært på hele 173,2 %. I 2018 var det hele 858 000 norske gjester og 550 000 utenlandske gjester på kommersielle overnattingssteder i Troms.

Overnatting

I Troms er vinteren høysesong og den årstiden hvor Troms vinner markedsandeler fremfor resten av landet. I desember 2018, overnattet eksempelvis 13,9 % av alle utenlandske gjester i Norge på et overnattingssted i Troms. Andelen har holdt seg i de første månedene i 2019, og ser man perioden desember 2018 til og med februar 2018 er andelen 11,9 %. Den store etterspørselen etter hotellovernatting i fylket påvirker også prisene, der Troms på slutten av 2018 var det stedet med høyest inntjening per rom, noe som er fulgt opp i begynnelsen av 2019. Trenden strekker seg tilsynelatende også inn i 2019, der Troms, for årets to første måneder, har 8,4 % av alle inntekter generert av hotellovernattinger i Norge.

I tillegg til dette kommer kommersielle overnattingssteder med færre enn 20 sengeplasser som ikke registreres; typisk fiskecamper og ski-lodger, i tillegg til Airbnb.

Utvikling av styringsverktøy

Statistikken på reiselivsaktiviteten har tradisjonelt sett vært orientert rundt overnattingsdøgn som rapporteres inn via statistisk sentralbyrå, og da bare for overnattingssteder med flere enn 20 sengeplasser. Statistikken har derfor gitt et mangelfullt bilde i forhold til antall gjester, og målt i økonomiske størrelser har man ikke hatt statistikk på eksempelvis effekten av opplevelser som selges over disk.

I 2018 ble det i Troms derfor iverksatt prosjekt for å utvikle mer og bedre statistikk. Troms er pilotområde for prosjektet før de utviklede metodene forsøkes overført til resten av Nord-Norge og så til resten av landet.

Airbnb

På overnattinger er der gjort et arbeid for å kartlegge bruk og omfang av Airbnb som overnattingsform. Statistikken viser blant annet at Troms er det tredje største fylket målt i Airbnb i Norge. Eksempelvis for perioden februar 2018 til februar 2019, var det 2 538 tilgjengelige enheter til leie over Airbnb. Disse gir en kapasitet på romdøgn for perioden for dette segmentet på 871 916. Av disse var 347 424 romdøgn reservert, noe som i Troms genererte en inntekt på 192 millioner kroner til utleierne. Ut fra nye regler blir denne inntekten skattlagt i 2019.

Vedlegg: Rapport Troms Airbnb (februar 2019)

Aktvitetssalget

I statistikkprosjektet ble det også tatt grep for å få oversikt over aktivitetssalget generert av reiselivsnæringen. Denne statistikken muliggjør dermed en mer riktig verdisetting av hele reiselivsnæringen:

En av de tidlige oversiktene fra prosjektet viser eksempelvis at det blant de da 66 frivillige deltakende aktørene i perioden 22. januar til 21. februar i 2019, ble gjennomført 6 955 bookinger for 17 687 personer til en total omsetning på 23 millioner kroner. Briter gjorde flest bookinger, mens franskmenn brukte mest penger per person.

Vedlegg: Opplevelser i Nord-Norge (februar 2019)

Styringsverktøy

Statistikk over booking er ment som et styringsverktøy og blir viktig all den tid økonomien i opplevelsesproduksjonen øker og bransjens sysselsetting øker. Gjennom å følge utviklingen på etterspørsel og kunne sammenligne med tidligere år, vil det være mulig å iverksette tiltak ved enten økt eller redusert etterspørsel. Dette kan også utgjøre et grunnlag både for næringen selv, men også det offentlige for behov for markedskampanjer og lignende.

Program for bærekraftig besøksforvaltning

I takt med økt antall besøkende, igangsatte Troms fylkeskommune i 2018 også Program for bærekraftig besøksforvaltning i Troms. Programmet skal i første rekke imøtegå utfordringer som økt slitasje i naturen, forsøpling, vilkårlig parkering, personskader og tidvis påtrengende oppførsel ved at stadig flere, både fastboende og tilreisende tar seg ut i naturen for rekreasjon og trim.

Sherpatrappa (Tromsø)
Sherpatrappa (Tromsø)

Kanalisere bruken av naturen

Målet med programmet er å i større grad kanalisere bruken av naturen. Dette gjøres ved at enkelte særlige attraktive steder, fordelt rundt om i fylket, tilrettelegges godt og gjøres bedre tilgjengelig. Ved bedre tilrettelegging av disse utvalgte stedene, vil flere velge å bruke disse med det resultat at andre, mindre tilrettelagte steder i større grad forblir skjermet.

Ved at en gjennom Program for bærekraftig besøksforvaltning i Troms utvikler flere nye tilrettelagte steder, er det også et ønske at disse tar noe av belastningen som de mest populære turmålene opplever i dag, og som også er forventet å øke. I avveiningene tilknyttet hvilke steder en skal tilrettelegge, vil man være bevisst både attraksjonsverdi, vanskelighetsgrad, transportbehov til stedet, og at man ikke utvikler flere steder enn at det er økonomisk mulig å både sette i stand og vedlikeholde over tid.

Betydning for lokalsamfunnene

Sosialt vil tiltakene kunne ha betydning for lokalsamfunnene, gi et rikere tilbud til lokalbefolkningen og skjerme deler av lokalsamfunnet der hvor pågangen har vært i overkant stor. Den økonomiske dimensjonen ligger i økt besøk og potensiell inntjening både for reiselivsnæringen og den lokale detaljhandelen.

Program for bærekraftig besøksforvaltning består av tre bestanddeler:

  • Kunnskapsinnhenting med FoU
  • Planlegging gjennom forprosjekter
  • Fysisk tilrettelegging av prioriterte steder.

Oppdatert kunnskap

For å få på plass et oppdatert kunnskapsgrunnlag på tematikken, finansierte Troms fylkeskommune et kunnskapsinnhentings- og fou-forprosjekt ved Universitetet i Tromsø. I prosjektets konkluderende rapport; Besøksforvaltning – tilrettelegging og regulering av friluftsliv og naturbasert turisme, er situasjonen i fylket kartlagt, samt at det er gjort rede for kjent forskning på tematikken. I forlengelsen av prosjektet planlegges det et internasjonalt seminar i Troms høsten 2019 hvor det målrettet inviteres inn forskere på tematikken fra relevante land.

Troms fylkeskommune lyste sommer 2018 ut forprosjektmidler med hensikt å igangsette planlegging og prioritering i kommunen. Dette resulterte i fire innvilgede forprosjekter i kommuneregi, der tre av disse var interkommunale prosjekter, mens det fjerde hadde en innretning om å søke samarbeid med nabokommuner hvor det falt naturlig. I forlengelsen ble det også innvilget et reisemålsprosjekt i en av kommunene som opprinnelig satte seg som mål å søke om et forprosjekt besøksforvaltning.

Det planlegges en ny oppfølgende utlysning mot kommunene sommeren 2019 med fokus på fysisk tilrettelegging av de stedene forprosjektene har identifisert som prioriterte områder.

To kolonner

Kolonne

Matstrategi Troms 2018-19

I Troms produseres et mangfold av produkter med opprinnelse fra landbruk, reindrift, fiske, oppdrett, fangst og sanking. Produksjon av lokal mat og drikke er i vekst, og markedet etterspør smaker med tydelig opprinnelse.

Matmerks definisjon av lokal mat er «Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie».

Samarbeid

I Troms har fylkeskommunen etablert samarbeid med Innovasjon Norge Arktis, Norges Råfisklag, Norges Sjømatråd, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som har utviklet en felles matstrategi for Troms. Strategien er behandlet i Fylkesrådet. Strategiens mål er å styrke produsentene av mat og drikke i Troms, og gi kundene et mangfold av arktiske smaker.

Oppfølging og tiltak

Den enkelte samarbeidspartner følger opp strategien i egen organisasjon og det gjennomføres fellestiltak. I samarbeid med næringslivet, ble det i 2018 gjennomført et internasjonalt matseminar, Arctic Culinary Tourism, i Tromsø. Videre ble det gjennomført et matverksted, om potensialet i lokal mat og kobling mot reiseliv, med nedslagsfelt Nord-Troms. Innovasjon Norge Arktis og Fylkesmannen i Troms og Finnmark gjennomførte to prosjekter med rekruttering av nordnorske produsenter og kokker til omdømme-arenaer, en internasjonal og en nasjonal. Troms fylkeskommune støttet i 2018 et 3-årig rekrutteringsprosjekt; «Vi dekker til fest» med nedslagsfelt i hele Troms. Det er også gitt støtte til videreutvikling av Smak – nordnorsk matfestival.

Vedlegg: Troms fylkeskommune støtter utviklingen av matfestivalen SMAK (tromsfylke.no)

Kompetanse og rekruttering

Fylkeskommunen tildelte i 2018 kompetanse- og rekrutteringsmidler innen landbruksproduksjon. Fokuset er bl.a. å opprettholde/øke produksjonene, småskala matproduksjon for å styrke driftsgrunnlaget. Det ble gitt støtte til kurs i bearbeiding av kjøtt og rekruttering og kompetanseheving innen produksjon av potet og grønnsaker, bær, grovfor og husdyr. Regionalt næringsprogram for landbruket i Troms og Finnmark ble ferdigstilt og behandlet i fylkestinget i desember 2018.

Vedlegg:  Matstrategi Troms 2018-2019

To kolonner

Bilder fra Matverkstedet 2018

Parallax bakgrunnsbilde

Foto: Havbruksstasjonen i Tromsø

Kolonne

SIRKULÆR ØKONOMI

Gjennom sirkulær økonomi utvides synet på hva som er ressurser og hvordan ressursene utnyttes mest effektiv. I kraft av sirkulær økonomi forblir ressursene i økonomien i et kretsløp, slik at ressursutnyttelsen blir bedre.

Kolonne

Resirkulerte akvakultursystemer (RAS)

Havbruk er en viktig næring i Troms. Havbruksnæringen er i kontinuerlig utvikling og i 2018 finansierte Troms fylkeskommune et prosjekt som møter to av utfordringene næringen står overfor:

  1. Forbruk av ferskvann
  2. Forurensing rundt anleggene

13,5 millioner til Havbruksstasjonen

Fylkeskommunen bevilget Havbruksstasjonen i Tromsø AS i Kårvika 13,5 millioner kroner til etablering av forskningsanlegg for oppdrett av fisk i akvakultursystemer der vannet resirkuleres (RAS). Anlegget har en totalkostnad på om lag 45 millioner kroner og skal være fullført i 2020.

Lenker

Resirkulering

I RAS-anlegget reduseres bruken av ferskvann gjennom resirkulering. Med den nye teknologien blir vannet optimalt utnyttet sammenlignet med bruk av tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg. Et resirkuleringsanlegg vil samle opp utslipp i form av fôrspill og avføring fra fisken, uønskede mikroorganismer og eventuell forurensning. Dette kan utnyttes videre til kultivering av planter som utnytter næringsinnholdet i avløpsvannet, eller prosesseres og anvendes til andre formål som for eksempel produksjon av biogass eller jordforbedring.

Foto: Havbruksstasjonen i Tromsø

Økt kompetanse

Det nye anlegget vil forbedre mulighetene næringen har til å utvikle og forske på design og drift av slike anlegg, noe som er utfordrende i kommersielle anlegg i drift. Forskningsanlegget åpner nye muligheter for etterutdanning av personell fra oppdrettsnæringen og utdanning av kandidater med riktig kompetanse ved universitetet og fra relevante yrkesfag. Anlegget vil også bli tilrettelagt for formidling av FoU-basert kunnskap og vil levere kompetanse og opplæring for forskere, studenter, lærlinger, elever og lærere i videregående skoler og andre med behov for kurs og utdanningstilbud på feltet.

Anlegget vil bli utformet og driftet i tett samarbeid med næringen i regionen slik at optimal og næringsretta bruk av anlegget sikres.

Arena for innovasjonsarbeid

En forventet effekt av realisering av prosjektet blir en arena for innovasjonssamarbeid med aktørene i prosjektet Leverandørutvikling Havbruk Nord. I tillegg til finansiering av disse prosjektene, bidrar fylkeskommunen inn i prosessen med å skape et godt grunnlag for regionalt samarbeid. Det er forskningskonsernet Nofima som eier Havbruksstasjonen i Tromsø AS sammen med UiT Norges arktiske universitet. Resirkuleringsteknologien, som først og fremst brukes på landbasert settefiskproduksjon, innebærer at avløpsvannet gjennomgår renseprosesser, blant annet i et biologisk filter, før det gjenbrukes i fiskekarene. Dette gjør det mulig å øke vesentlig det antall fisk som kan produseres per liter forbrukt ferskvann.

Lenker

Foto: Havbruksstasjonen i Tromsø

To kolonner

 Sagt om tildelingen

Det er flere nye settefiskanlegg i fylket og landsdelen som nå tar i bruk resirkuleringsteknologi og flere er under etablering. Det er stort behov for økt innsats innen havbruksforskning i nord, spesielt innen bruk og utvikling av den teknologien som næringen i stadig større grad benytter på landbasert produksjon. Dette må universitetet og forskningsmiljøene møte med moderne infrastruktur. Derfor går fylkeskommunen så sterkt inn, sier Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring

Med denne støtten kan vi tilby et helt unikt forskningsverktøy som setter oss i stand til å drive forskningsbasert næringsutvikling på et nytt og spennende område. Dette er veldig gode nyheter for UiT Norges arktiske universitet og Nofima i tillegg til havbruksnæringa og leverandørindustrien i landsdelen, sier Rita Sæther, daglig leder ved Havbruksstasjonen

Kolonne

Miljøkompost

I møte mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge Arktis og Kvæfjord kommune i 2018, ble bærekraftlige løsninger for biologiskavfall med potensiale for kommersialisering løftet frem som en problemstilling.

Senere ble problemstillingen videreutviklet til et prosjekt som skal utrede alle muligheter som ligger i en eventuell etablering av et komposteringsanlegg basert på biologisk avfall. I tillegg skal prosjektet finne ut hvilke miljøgevinster som kan oppnås og hvordan en slik komposteringsprosess bør gjennomføres og organiseres. Forprosjektet vil resultere i et miljøvennlig alternativ for de som har behov for å deponere biologisk avfall, først og fremst i regionen. Det biologiske avfallet som i dag blir deponert kan i stedet benyttes til produksjon av et nytt og miljøvennlig produkt, og da bidra til god sirkulær økonomi ved hjelp av gjenvinning.

Prosjekt for nye grønne arbeidsplasser

Prosjektet har en kostnadsramme på totalt 1,4 millioner kroner. Fylkeskommunen har innvilget kr 700.000 til prosjektet og resterende finansiering er et spleiselag mellom Kvæfjord kommune og lokale aktører. Prosjektet har potensiale for å etablere og skape nye grønne arbeidsplasser i Kvæfjord gjennom smarte løsninger ved å gjenbruke biologiskavfall. Forventninger om miljøeffekter i form av reduserte utslipp av miljøgasser og reduksjon av bruk av transport/frakt svarer på klimamålsetninger.

Intensjonsavtale på plass

Status på prosjektet er at Kvæfjord Miljøjord SA er stiftet med eiere fra landbruksnæringen. Komposteringsprosessen er under kvalitetssikring og tekniske løsninger er avklart. Videre utarbeider KUPA en forretningsplan for selskapet, markedsarbeidet er satt i gang og selskapet har tegnet intensjonsavtale om leveranse på avfall fra smoltproduksjon.

Prosjektet forventes og avsluttes i løpet av sommeren 2019.

Foto: Kvæfjord kommune

To kolonner

CCU Finnfjord/UiTKiselalger

Fylkeskommunen har bevilget totalt 16,6 millioner kroner til UiT – Norges arktiske universitet for realisering av prosjektet Oppskalering av massedyrking av kiselalger til industriell skala.

Vår tids største utfordring er økningen av klimagassen CO2 i atmosfæren. Skal mengden redusere i atmosfæren så kan det enten gjøres gjennom gjenbruk av CO2 (karbonfangst – CCU) eller karbonlagring (CCS).

Besøkt av mange delegasjoner

Prosjektet er nå inne i sitt andre prosjektår og har siden oppstart fått mye eksponering i media og svært mange delegasjoner (bedrifter, politikere, statsminister, miljøministere) har besøkt Finnfjord AS og UiT for å få info om prosjektet. UiT og Finnfjord AS forsøker nå å dyrke kiselalger i store tanker med CO2 fra smelteverket som råstoff. Klimagassen fra fabrikkrøyken kan dermed omdannes til verdifulle marine oljer og proteiner som i sin tur kan bli råvarer til mat, medisiner eller fiskefôr. Prosjektet blir nå oppskalert fra reagensrør til tanker med volum på 300 000 liter.

Lenker

Prosjektet rapporterte i 2018 følgende til fylkeskommunen:

Kortversjonen er at prosjektet i sum har vært vellykket pr. i dag. Vi har demonstrert kontinuerlig reproduserbar produksjon i 4-5 mnd. i 300 000L fotobioreaktor opp mot 0.5g/L/dag, og optimalisering pågår fremdeles. Vi dokumenterer kjemisk sammensetning fortløpende, og mange detaljerte eksperimenter er foretatt på lab. ved NFH, BFE, UiT. Disse vil bli rapportert i detalj i sluttrapport.

Det er pr. i dag tilsluttet 7 PhD (100%) studenter til prosjektet, i tillegg til 4 Masterstudenter og 2 Bachelor oppgaver. Anslagsvis 15 vitenskapelige stillinger er også deltagere (varierende andel), og vi samarbeider med et bredt spekter av bedrifter. Prosjektet har også generert samarbeide med svært mange forskere/miljøer: NTNU, Ås, UNI Research Bergen, UiO i tillegg til utenlandske partnere. Økonomi, Samfunn og teknologi deltakelse er ivaretatt i eget delprosjekt tildelt av UiT (iCCU).

Vi har også startet eget Master nivå algedyrkingskurs og har hatt flere runder med studentgrupper (bla. økonomi og filosofi!!) som har hatt praksisdager ved Finnfjord AS. Dette omfatter også videregående skole studenter. Vi har også levert stadium I søknad til NFR-SFI området sammen med flere bedrifter hvor grunnlaget og hovedtemaet er resultater oppnådd i herværende prosjekt (professor Hans Chr. Eilertsen UiT).

Lenker

 

Parallax bakgrunnsbilde

SCARA robot at Marbio Foto: Jeanette H Andersen (uit.no)

Kolonne

NÆRINGS- OG INNOVASJONSMILJØ

Satsing på kunnskap, kompetanse og teknologi som gir mer innovasjon og næringsutvikling knyttet til våre naturressurser og forvaltningen av disse, er forutsetninger for gode nærings- og innovasjonsmiljø.

Kolonne

Innovasjonsplattform Troms – samling desember 2018

Innovasjonsplattform Troms er et utviklingsprosjekt for å skape tettere samhandling og synergier i innovasjonsstrukturen gjennom en stegvis prosess. Prosjektet skal bidra til å tydeliggjøre rollefordeling og grenseganger mellom aktørene i innovasjonsstrukturen.

Representanter fra fylkeskommunen, RFF Nord, Innovasjon Norge Arktis, Siva, KUPA, Norinnova, Næringshagen Midt-Troms og Halti næringshage møttes over to dager i desember 2018. Agendaen var å få informasjon om Norinnova og deres tjenester som Technology Transfer (TTO) og fasiliteter til disposisjon hos Siva Innovasjonssenter Tromsø. I tillegg ble det avlagt besøk hos Marbio, Marbank og Barents Biocenter Lab, samt bioprosesseringsanlegget i Kaldfjorden.

Prosjektet ferdigstilles sommeren 2019.

Parallax bakgrunnsbilde

Kolonne

STEDBUNDEN VERDISKAPING

Stedbunden verdiskaping skjer når lokale og regionale ressurser og fortrinn omsettes til nasjonale verdier. Stedbunden verdiskaping skjer gjennom et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling basert på lokale ressurser. Næringsliv er den viktigste faktoren for regioners vekst.

Nedenfor finnes eksempler på prosjekter som fylkeskommunen har støttet og som gir effekter for både leverandørindustri, og næringsliv lokalisert omkring infrastrukturen. Prosjektene er avsluttet og sluttrapportert i 2018. Infrastrukturen har vært med på å løse flaskehalser som for eksempel transport på vei, muligheter for utvidelse av virksomhet for bedrifter og kortere ventetid for leveranser. I tillegg vises det til noen prosjekter som skal stimulere til økt bo- og stedsattraktivitet.

Kolonne

Næringsrettet infrastruktur

To kolonner

Karlsøy – Vannavalen

Karlsøy kommune har gjennomført bygging av ny industrikai i Vannavalen. Prosjektet har tittelen Utvidelse av industrikaia på Vannavalen industriområde i Karlsøy kommune. Kaia kommer i tillegg og som en utvidelse av eksisterende industrianlegg for sjømatproduksjon.

Byggingen av industrikai startet i 2017 og industrikaia ble overlevert og tatt i bruk i 1. halvår 2018. Hovedentreprenør for grunnarbeid var Thor og Bjørnar Workinn AS, og hovedentreprenør for kai var Secora AS.

Den nye kaia er tilpasset både større fartøy for utskiping av ferdigprodukter, og også mindre fartøy for mottak av råvarer. Infrastrukturen har allerede vært mye brukt av bedriftene på området, fiskerne og frakteflåten.

Investering

Total investeringskostnad er 35 millioner kroner, og er finansiert med tilskudd på 6,9 millioner kroner fra Troms fylkeskommune og 28,1 millioner kroner i egenandel fra Karlsøy kommune.

Leietakere

Største leietaker er Karlsøybruket AS, som samtidig har bygd ny fabrikk på området. Virksomheten kjøper betydelige mengder fisk fra lokal- og fremmedflåten. Denne fisken produseres som ferdigvare på klippfiskanlegget like ved, som ble bygd på 1990-tallet. Økt kaikapasitet betyr at Saltimport AS, Karlsøybruket AS, fiske- og fraktefartøyer og andre brukere (redningsselskapet, Forsvaret, Kystverket, fiskerioppsyn m. fl.) unngår ventetid for å anløpe Vannavalen havn. Den nye infrastrukturen betyr at samlet kaikapasitet muliggjør framtidig utvidelse av industriområdet og nye bedriftsetableringer.

Vannavalen (foto: Karlsøy kommune)

To kolonner

Lyngen – Furuflaten

I 2018 ble også infrastrukturprosjektet Kai og sjøretta næringsareal Furuflaten Sør – Vollneset industriområde avsluttet. Fylkeskommunens bevilget 6,8 millioner kroner til prosjektet og Lyngen kommune. De totale kostnader i prosjektet var på 14,3 millioner kroner.

Gjennom etablering av ny kai og sjøretta areal har næringslivet i Lyngen fått tilgang til sjøtransport, og bedriftene kan levere produkter av en slik dimensjon at dette ikke er begrenset av veibredde. Det medfører også en miljøgevinst ved å flytte gods fra vei til sjø, og en oppnår betydelig reduksjon av trafikkfarlig transport på et nedslitt og smalt veinett fram til riksveinettet. Arbeidsplasser sikres gjennom rimeligere fraktkostnader ved sjøtransport enn dagens veitransport.

Avgjørende bistand

I følge Lyngen kommune har bistanden fra fylkeskommunen til Lyngen kommune vært avgjørende for å kunne realisere dette, og ringvirkningene er svært gode. God infrastruktur gjør det attraktivt for nye bedrifter å etablere seg på industriområdet i Furuflaten, og dette vil i følge prosjekteier medføre nye arbeidsplasser og økt bosetting. Etableringen av nytt industriområde og kai på Vollneset har allerede gitt meget gode ringvirkninger.

Nye muligheter med sjøveis transport

Grunnet muligheten for sjøveis transport har eksempelvis Haplast AS startet opp produksjon av store moduler, som ikke kan transporteres langs veinettet. Haplast AS har derfor utvidet sin produksjonskapasitet og investert i nye lokaler, og ser for seg en dobling av produksjonen i nær fremtid. NOFI AS er en annen bedrift som også har etablert seg i området og produserer mærer for oppdrettsbransjen. Disse er også avhengig av sjøveis transport.

Kai Furuflaten (foto: Frode Hansen, Cinderella Norge)

Tredobling av produksjonen

Cinderella Ecosolutions AS har vært avhengig av utvidelse av nytt næringsareal ved sin fabrikk, noe som nå er muliggjort ved den utfylling og opparbeidelse av området som nå er gjort. Firmaet ser for seg en tredobling av dagens produksjon i løpet av to år.

Etablering av større industribygg

Arctic Plast AS er underleverandør til Cinderella Ecosolutions AS og hele produksjonen går til disse. De utvider også sin kapasitet i dag. Lyngen kommune er nå i dialog om etablering av to større industribygg på Furuflaten industriområde, hvorav det ene er tiltenkt benyttet til resirkulering av plast som igjen kan benyttes i produksjonen hos Haplast AS og andre. Denne resirkuleringen foregår i dag i Tyskland hovedsakelig, så de transportmessige og miljømessige gevinstene er store ved å kunne kjøre prosessen så nært «avtakerne».

Fullt skole og venteliste i barnehage

Prosjekteier fremhever en positiv ringvirkning hvor den tidligere nedleggingstruede skolen på Furuflaten nå har fullt belegg. Det er også ventelister i den lokale barnehagen, og det er stor aktivitet med bygging av nye boliger.

Kolonne

Digital infrastruktur

To kolonner

Nordkalotten – stamnett fiber

Bredbåndsfylket Troms AS ble i 2018 ferdig med prosjektet Bredbåndsbygging Otern – Skibotn – Finskegrensen.

Fylkeskommunen støttet prosjektet med 10,8 millioner kroner av totale kostnader på 17,9 millioner kroner. Statens vegvesen i Tromsø, UiT med sitt EISCAT Scientific Association anlegg, Uninett og flere finske aktører er samarbeidspartnere og brukere av fiberen. Gjennom prosjektet er det etablert høykapasitets fiberoptisk infrastruktur fra Otern, via Skibotn og til Finland ved Kilpisjärvi.

Lenker

Høykapasitets fiberforbindelse

Kommunale tjenester og bygninger i Storfjord kommune samt enkelte aktører i Skibotn har med dette fått lagt til rette for forbedret bredbåndskapasitet. I tillegg er det nå etablert en ny høykapasitets fiberforbindelse ut/inn av Troms/Norge som møter et sterkt økende behov for effektiv kobling mot utlandet. Denne fiberinfrastrukturen vil sikre redundans (alternativ rute for internettrafikk i tilfelle brudd andre steder) og er med på å styrke nettforbindelsen i Troms fylke. Prosjektet er viktig ut fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. Det var offisiell åpning av det fiberoptiske kabelanlegget januar 2019 ved Riksgrensen, etterfulgt av seremoni på Nordkalottsenteret i Skibotn.

Her legges sjøkabel mellom Kvesmenes og Skibotn (foto: Geir-Morten Berger, Bredbåndfylket Troms
Her legges sjøkabel mellom Kvesmenes og Skibotn (foto: Geir-Morten Berger, Bredbåndfylket Troms
Kabelforbindelsen ble offisielt åpnet av fylkesrådsleder Willy Ørnebakk og Markus Lohi, medlem av den finske riksdagen, søndag 20.01.2019 (foto: Troms fylkeskommune)
Kabelforbindelsen ble offisielt åpnet av fylkesrådsleder Willy Ørnebakk og Markus Lohi, medlem av den finske riksdagen, søndag 20.01.2019 (foto: Troms fylkeskommune)

To kolonner

NKom – bredbåndsdekning

Bredbåndstilbud er viktig i dagens samfunn. Over statsbudsjettet bevilges midler til utbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvalter midlene og fylkeskommunene har en sentral rolle.

6,7 millioner kroner til Troms

Av den nasjonale rammen for 2018 på 149,7 millioner kroner var rammen for Troms 6,7 millioner kroner. Midlene kan kun brukes på områder som har, eller i løpet av en 3-årsperiode fortsatt vil ha, et bredbåndstilbud på under 30 mbit/s nedlastingshastighet – områder med tilbud på under 10 mbit/s er prioritert. Fordelingen av den nasjonale rammen er basert på rapporten Bredbåndsdekning 2017, analsys mason utarbeidet for Nkom i 2017.

Fylkesrådet prioriterte 4 søknader fra kommuner i Troms med totalt 633 husstander: Balsfjord – 10 områder, Karlsøy – Vestre Vannøy, Målselv – Rostadalen og Bardu – øvre, for støtte over ordningen samt at fylkeskommunen bidro med 2,2 millioner kroner slik at flere områder får tilbud.

Lenker

Kolonne

Bolyst og stedsattraktivitet

To kolonner

Turnhallen Tromsø (foto: Linn Ramona Pettersen)
Turnhallen Tromsø (foto: Linn Ramona Pettersen)

Turnhallen Tromsø

Tromsø Turnforening (TTF) har, med støtte fra blant annet Troms fylkeskommune på 4,5 millioner kroner, bygget ny turnhall på Templarheimen i Tromsø.

Templarheimen idrettspark

Anlegget er en del av Templarheimen Idrettspark og er inkludert i Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2014-2017. Den nye turnhallen har erstattet virksomheten Turnforeninga hadde i Gyllenborghallen, for at foreningen skal utvikle seg videre.

Økning i medlemstall

Medlemstallet har økt fra 700 i Gyllenborghallen til ca 1000 i den nye turnhallen, og det er forventet en ytterligere økning i medlemsmassen Anlegget skal bli et idrettsanlegg som hele regionen kan nyte godt av og den er av slik kvalitet at det kan avholdes regionale, nasjonale og internasjonale turnstevner i Tromsø. Det er allerede avholdt NNM i turn og nasjonale konkurranser i den nye turnhallen og det forventes flere arrangement i fremtiden.

Lenker

To kolonner

Alpint VM

Narvik nådde i 2018 opp i den nasjonale konkurransen om å bli Norges søkerby til Alpint VM i 2027. Troms fylkeskommune støttet Alpint VM 2025 AS med kr 500 000 til prosjektet.

Samler Nord-Norge

Prosjekteier mener prosjektet har bidratt til å «samle» Nord-Norge rundt et felles mål og ønsket om i fellesskap å arrangere alpint VM i Nord-Norge med Narvik som vertsby i 2027. De mener engasjementet i Nord Norge en medvirkende årsak til at Norges skiforbund valgte Nord Norge og Narvik. Nå gjenstår arbeidet med å nå opp i den internasjonale konkurransen om å bli arrangør av alpint VM.

Lenker

Bilde / Video

Regional næringsutvikling i Troms 2018 / Innhold