Ikoner
Retning
SNU gir strategisk retning for å sikre at regionale prioriteringer harmonerer med utfordringer, fortrinn og behov i omgivelsene.
Partnerskap
SNU styrker fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, nettverksnode og partner gjennom identifiserte samfunnsdrivere og fokusområder.
Prioritering
SNU er et styringsverktøy for å se politikkområder og næringssektorer i sammenheng, gjennom informasjonsdeling, koordinering av oppgaver og vurdering av hvilke næringsområder det til enhver tid bør prioriteres innenfor.
Parallax bakgrunnsbilde
Kolonne
RETNING OG PRIORITERING
Utover fylkeskommunens eget planverk er fylkeskommunen også en forvalter av nasjonale- og regionale oppdrag for nærings- og samfunnsutvikling.
To kolonner
Gjennom SNU kan fylkeskommunen lettere foreta prioriteringer innen næringsfeltet.
Strategien gir en god oversikt over næringsrelevante fokus- og målområder. Den er også en arbeidsmetodikk for å lage nye handlingsplaner, og rullere igangsatte sektorstrategier, med høyere omløpshastighet, inkludert evaluering og refleksjon.
SNU er et verktøy som gjør det lettere for fylkeskommunen å utøve og videreutvikle samfunnsutviklerrollen.
I utarbeidelsen av strategien har man gjennomgått prioritert innsats over tid, hvor man har analysert fylkeskommunens tildelinger til nærings- og samfunnsutviklingsprosjekter. Dette, sammen med trender og signaler i omgivelsene, utgjør strategiens hovedstruktur med fokus- og målområder.
Bilde / Video
Sitat
Det er gjennom de regionale fortrinnene vi kan utløse potensialer og løse utfordringer.
To kolonner
Regionale fortrinn
Samfunnsutviklerrollen og regional næringsrettet utvikling styrkes gjennom samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommune samt kunnskaps- og kompetansemiljø.
I tråd med Fylkesplan for Troms 2014-2025 fokuserer strategien på samspillet mellom våre naturbaserte og menneskeskapte fortrinn, henholdsvis:
- Natur
- Geografi
- Kunnskap og kompetanse
- Samfunn og mangfold
Samfunnsdrivere
Samfunnet er i stadig endring, og samfunnsdriverne utvikles og endres i tråd med trender og økonomi. Felles for samfunnsdriverne at det er sektorovergripende, relevante og anvendbar i regionens omgivelser på ulike nivå. Samfunnsdriverne er også generisk i samfunns- og næringsutvikling.
I lys av OECD-studien “OECD Territorial Reviews: Northern Sparsely Populated Areas 2017” og signaler fra nasjonalt hold, er det identifisert fire samfunnsdrivere:
- Teknologi
- Bærekraft
- FoUi
- Samhandling
Samfunnsdriverne kan ikke ses på isolert sett, men må ses i sammenheng og vurderes ut fra at de påvirker hverandre og at det kan oppstå synergier når de virker sammen.
Samfunnsdriverne er dynamiske og får først innhold når de tolkes i en regional kontekst. Ved å se samfunnsdrivere i sammenheng med nasjonale mål og regionale prioriteringer vil regionen være rigget til å møte fremtidens ukjente behov og problemstillinger.
Sitat
Samfunnsdrivere er utvalgte trender i storsamfunnet.
Parallax bakgrunnsbilde
Kolonne
FOKUSOMRÅDER
Fokusområdene er prioriterte næringsområder frem mot 2025.
Fokusområdene er knyttet tett opp til samfunnsdrivere, og dette samspillet ivaretar det sektorovergripende perspektivet i strategien. Fokusområdene understøttes videre av målområder, hvor man etter behov og politiske prioriteringer utvikler handlingsplaner med konkrete aktiviteter og tiltak.
Vi har identifisert 4 fokusområder ↓
To kolonner
1. OPPLEVELSESØKONOMI
Opplevelsesøkonomien er et samlebegrep for næringer som har til felles at de bidrar til å skape opplevelser. I opplevelsesøkonomien flyttes oppmerksomheten fra produkt og serviceleveranse over til kundens opplevelse som det verdiskapende element.
Formålet til opplevelsesøkonomien er å utvikle byer og regioner ved hjelp at kulturelle og kunstneriske opplevelser, samt utvikle mangfold i befolkningen. Gjennom opplevelsesøkonomien drives næringsutviklingen ved hjelp av opplevelser og kreative næringer. Kreativitet er en viktig kilde til innovasjon, næringsutvikling og økonomisk vekst.
Opplevelsesøkonomien bidrar til å finne frem til nye og bedre måter å organisere, lede og markedsføre tiltak innen næringen, samt stimulere til organisert frivillig arbeidsinnsats.
To kolonner
2. SIRKULÆR ØKONOMI
Gjennom sirkulær økonomi utvides synet på hva som er ressurser og hvordan ressursene utnyttes mest effektiv. I kraft av sirkulær økonomi forblir ressursene i økonomien i et kretsløp, slik at vi kan bedre ressursutnyttelsen.
Effektiv ressursbruk gjenspeiler god økonomi, og sirkulær økonomien bidrar til å redusere utslipp og klimagasser, skaper arbeidsplasser og bygger nytt grønt næringsliv. For å utnytte regionens ressurser på best mulig måte gjelder det å skape mer med mindre.
Sirkulær økonomi omhandler ikke bare avfallshåndtering og resirkulering, men også økt kapasitetsbruk, strenge krav til produktutvikling og materialbruk, samt smarte løsninger som gir nye måter å drive næringsutvikling på.
To kolonner
3. NÆRINGS- OG INNOVASJONSMILJØ
Satsing på kunnskap, kompetanse og teknologi som gir mer innovasjon og næringsutvikling knyttet til våre naturressurser og forvaltningen av disse, er forutsetninger for gode nærings- og innovasjonsmiljø.
Fylkets innovasjonsinfrastruktur omfatter nasjonale, regionale og kommunale strukturer, samt institusjoner innen høyere utdanning og forskning. For å øke verdiskapingen i regionen er det viktig å ivareta og mobilisere til forskningsbasert innovasjon og legge til rette for gründere og etablert næringsliv. For å oppnå dette forutsettes det at det etableres og utvikles gode samspill og samarbeidsarenaer i et koordinert partnerskap.
To kolonner
4. STEDBUNDEN VERDISKAPING
Stedbunden verdiskaping skjer når lokale og regionale ressurser og fortrinn omsettes til nasjonale verdier. Stedbunden verdiskaping skjer gjennom et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling basert på lokale ressurser. Næringsliv er den viktigste faktoren for regioners vekst.
Potensialet for vekst gjennom stedbunden verdiskaping gir signaler om attraktivitet og nye muligheter i regionen. Attraktivitet inngår også som en viktig faktor for å utvikle gode og velfungerende kommuner og regioner, og stimulerer til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser.
Næringslivets sammensetning og egenskaper gjenspeiler regionens kultur og attraktivitet for nytt næringsliv, ny arbeidskraft og regionen evne til å utnytte og videreutvikle ressurser. For å styrke verdiskapingen kreves det tilrettelegging og gode rammebetingelser for næringsliv og befolkning.
Parallax bakgrunnsbilde
Kolonne
MÅLOMRÅDER
- Målområder er en operasjonalisering og konkretisering av aktiviteter innenfor ett eller flere fokusområder.
- Målområdene rulleres i forhold til skiftende omgivelser og justerer dermed retning og prioritering.
- Foreløpig er følgende målområder identifisert med bakgrunn i Fylkesplan for Troms, våre omgivelser og gjennomgang av tidligere prioriterte tiltak og strategier.
Ikoner
Opplevelsesnæring
Stedsattraktivitet
Bioteknologi
Ikoner
Blå bioøkonomi
Næringsrelaterte miljøsatsinger
Mat- og biobaserte næringer
Ikoner
Sjømatnæring
Næringsrettet stedsutvikling
Infrastruktur
Kolonne
AKTUELLE PARTNERE
Som regional utviklingsaktør må fylkeskommunen understøtte og legge til rette for gode nettverks- og samarbeidsarenaer som inkluderer aktuelle partnere for å dele kunnskap, utfordringer, muligheter og behov.
To kolonner
Samarbeidsarenaer må være langsiktige og strukturerte
Fylkeskommunen har en nettverksfunksjon i form av mobilisering av næringsliv og samfunn. Her vil det være vesentlig å videreutvikle fylkeskommunens veiledningsoppgaver.
Innenfor og på tvers av de ulike fokusområdene i SNU skal aktuelle partnere identifiseres.
Ulike partnerskapsmodeller og forpliktelser sikres og skapes gjennom disse arenaene, hvor man eksempelvis benytter seg av partnerskapsavtaler som et gjennomføringsinstrument. Klynger, kompetansesenter, utviklings- og arrangementsarenaer inngår som verktøy i denne sammenhengen. Samlet sett er dette nøkkelfaktorer i forhold til å utøve rollen som samfunnsutvikler.
